Biomarkører og infeksjonsstatus

Forfatter: produktsjef Martin Oma - Bioingeniør

Når vi snakker om infeksjonsstatus, er det ofte det blodbildet man ser ved infeksjoner man snakker om.

Virus og bakterier er de vanligste årsakene til infeksjoner. Ofte kan vi bruke diagnostisk utstyr til å påvise disse infeksjonene og også for å skille mellom dem.

De vanligste biomarkørene for å mistenke infeksjoner er feber, antall leukocytter (hvite blodlegemer), CRP (C-reaktivt protein) og SR (senkningsanalyse).
Det finnes også andre biomarkører. Avhengig av hvilken infeksjon som mistenkes kan andre markører benyttes.

Forskjellige biomarkører - ulik responstid

Ved en infeksjon ser vi ofte en utvikling av biomarkørene slik:

Respons er kroppens respons, med infeksjonsstart, på ulike smittekilder fra omgivelser, fra normalflora osv.

Den aller første responsen er feber. Det vil si en kroppstemperatur på over 38 °C. Ofte stiger den høyt ved en alvorlig infeksjon, men ikke alltid og høy feber alene trenger ikke være tegn til alvorlig infeksjon.

Relativt kort tid etter infeksjonsstart vil man kunne måle en stigning i leukocytt-tallet. 6-12 timer etter responsen vil man kunne påvise stigning av CRP. Senkning er en tregere markør og dermed er den for uspesifikk.

CRP-verdien stiger normalt ved inflammatoriske prosesser. Ved bakterieinfeksjoner stiger CRP normalt mer enn ved virusinfeksjoner.

De hematologiske parameterne ved infeksjonsstatus

Leukocyttene kan deles i forskjellige grupper. Det er mange forskjellige grupper, men på automatiske instrumenter pleier vi å fordele dem etter størrelse og kjernestørrelse. De fleste sykehus-instrumenter fordeler dem i 5-8 populasjoner mens mindre instrumenter beregnet til bruk utenfor sykehus fordeler leukocyttene i 3-5 forskjellige populasjoner.

Uansett fordeling er det to ting som går igjen:
- Ved virusinfeksjon ser vi ofte et øket antall «Lymfocytter» som er en populasjon av små leukocytter.
- Ved bakterieinfeksjon ser vi ofte et øket antall «Neutrofile/Granulocytter» som er blant de største leukocyttene.

Ved infeksjonsstatus er det derfor vanlig å se på totalt antall Leukocytter, andelen Lymfocytter og Neutrofile/Granulocytter, samt CRP.

Ulike infeksjoner – ulike diagnostiske prøver

Reaksjonene ovenfor er de vanligste funnene ved infeksjoner. Så skal man være klar over at noen infeksjoner oppfører seg helt annerledes.

Covid-infeksjon oppfører seg ikke som en vanlig virusinfeksjon. Tidlig i pandemien, har flere studier beskrevet lymfocytopeni som en av markørene for alvorlige tilfeller. Les artikkelen publisert i The Lancet 1.mars 2020
Bakterielle infeksjoner i hals og urinblære er også infeksjoner som vanligvis oppfører seg litt annerledes og disse vil normalt ikke slå ut på infeksjonsstatus. Det vil derfor være mer hensiktsmessig å benytte hurtigtester ved mistanke om slike infeksjoner.