Oppdaterte retningslinjer for KOLS ble publisert 15. februar 2022 og Helsedirektoratet holdte et webinar 18. februar der de presenterte de nye retningslinjene.
I webinaret introduserte Svein H. Henrichsen fra Helsedirektoratet bakgrunnen for oppdateringen mens medforfatter av retningslinjene og fastlege Anders Østrem presenterte dem i hovedtrekk.
Bakgrunn for oppdateringen
Bakgrunnen for oppdateringen, ifølge Henrichsen, er et ønske om kortere og mer konsise og riktige behandlingsmål, rettet mot den kliniske hverdagen. I tillegg skulle retningslinjene bli tilgjengelige på en elektronisk plattform og i et brukervennlig format for legene. Oppdateringen av retningslinjene retter seg først og fremst til leger i primærhelsetjenesten.
De nye nasjonale retningslinjene skal hindre uønsket variasjon i behandling og diagnostisering av KOLS, i tillegg til å sikre god kvalitet på behandling.
Ifølge Henrichsen er KOLS i dag en av de fire store ikke-smittsomme kroniske sykdommer med pasientantall som ikke synes å gå ned, på tross av betydelig fokus. Denne pasientgruppen er utfordrende, diagnostiseringen varierer og flere pasienter er udiagnostisert.
Underdiagnostisering og feildiagnostisering
Både Henrichsen og Østrem trakk fram en nylig publisert studie - «Akershus hjerteundersøkelse 1950», der forskere ved Akershus Universitetssykehus og Vestre Viken undersøkte hjerte- og lungehelsen til 3667 personer.
Av alle 65-åringene som ble undersøkt, hadde 7,1 prosent luftveisobstruksjon forenlig med KOLS. Mer enn 70 prosent av de som hadde dette var ikke klar over det selv.
På den andre siden viser studien også at mange pasienter overdiagnostiseres. Blant deltakerne som selv anga å ha kols, hadde hele 56 prosent ikke påvist KOLS ved spirometri etter kriterier fra retningslinjene.
Overforbruk av inhalasjonssteroider ICS
Et av argumentene som Østrem trekker frem for å endre retningslinjene er overforbruket av inhalasjonssteroider man konstaterer i Norge og ellers i verden. Han poengterer at dette bør reduseres da det bidrar til økt forekomst av pneumoni.
Målet er derfor å redusere ICS-forbruket for KOLS i stabil fase.
Ifølge Helsedirektoratet er nytten av inhalasjonssteroider best dokumentert hos pasienter med:
- >2 forverringer/år
- redusert lungefunksjon (FEV1 <50% av forventet)
- økt antall eosinofile granulocytter (≥300 celler/µL)
Dermed bør inhalasjonssteroider forbeholdes disse pasienter og disse kriteriene legges til grunn i retningslinjene for KOLS-behandling i stabil fase.
Eosinofile granulocytter
Østrem mener at vurdering av eosinofile granulocytter ifm. KOLS kan være nytt for mange leger i allmennpraksis, men han påpeker samtidig at denne parameteren – som er en del av en enkel Diff-telling - er både lett tilgjengelig og rimelig for fastlegene.
Diff-telling med eosinofile granulocytter pasientnært - Raskt og enkelt
Tilgang til differensialtelling pasientnært kan forenkle legens beslutning om ICS-behandling eller ikke av KOLS-pasienter, siden resultatet på eosinofile kan vurderes under konsultasjonen.
Den lille leukocyttelleren HemoCue® WBC DIFF Analyzer gir en 5-parts differensialtelling – inkludert eosinofile granulocytter - på 5 minutter. Man kan bruke både kapillære og venøse prøver.
HemoCue® WBC DIFF benytter den sammen kjente kyvetteteknologien som hemoglobinmåling fra HemoCue, det vil si at laboratoriepersonellet trenger minimalt med opplæring og vedlikeholdsbehovet er også minimalt.
Pasientnær diff-telling er i tillegg veldig nyttig til infeksjonsdiagnostikk og HemoCue WBC DIFF benyttes allerede av over 200 legekontorer i Norge for infeksjonsdiagnostikk.
Hør et kort foredrag ved pr. Kjell Larsson, MD, Prof. Emerita Pulmonology, Karolinska Institut.
The eosinophilic granulocyte in chronic obstructive pulmonary disease
Se våre løsninger for 5-parts differensialtelling