Hvorfor og hvordan bruke SDMA?

Ved Marit Bergseng - produktsjef, Veterinær

Hva er SDMA?

SDMA (Symmetrisk-dimetyl-arginin) er en parameter for å evaluere nyrefunksjonen. Det syntetiseres kontinuerlig under nedbryting av proteiner i cellens kjerne og elimineres fra kroppen via nyreutskillelse. SDMA filtreres fritt i glomeruli. Ved nyresykdom vil antall glomeruli reduseres og Glomerulær FiltrasjonsRate (GFR) avta.

Kreatinin har normalt vært standardanalysen for identifisering av nyresykdom. Den avhenger av muskelmasse og er kjent for å stige først når GFR allerede er redusert til 20-50% av normalverdi. Prøvesvar hos eldre dyr og valper viser ofte lavere kreatinin enn reelt fordi de har mindre muskelmasse.  

SDMA derimot påvirkes ikke av muskelmasse og er derfor enklere å vurdere. (1)

SDMA stiger tidligere enn kreatinin

Det er påvist at SDMA-konsentrasjonen stiger tidligere i forløpet enn kreatinin. I en studie (2) på katter steg SDMA 17 måneder tidligere enn parameteren kreatinin (variasjonsbredde 1,5 - 48 mndr).

En annen studie på hund viste at SDMA identifiserte i gjennomsnitt en GFR-reduksjon på under 20%, noe som er tidligere i forløpet enn med serum kreatinin.

Studien oppsummerer med at SDMA er nyttig både for tidlig identifisering og overvåking av nedsatt nyrefunksjon hos hunder med CKD.

SDMA gjør at klinikeren kan identifisere pasienter med nyresykdom mye tidligere enn ved kun å vurdere kreatinin.

Bruk SDMA for å screene for nyresykdom

Forekomst av kronisk nyresykdom er ikke tilstrekkelig kartlagt hos kjæledyr generelt, men vi vet at det stiger drastisk hos geriatriske hunder og katter, hvor opptil 80 % av dyrene kan ha sykdommen. Flere faktorer kan påvirke pasientens risiko for å utvikle nyresykdom.

Administrering av nefrotoksiske legemidler kan svekke nyrenes funksjon og disse pasientene bør overvåkes nøye. Feks. antimikrobielle legemidler som penicillin, cefalosporiner, sulfonamider eller aminoglykosider, NSAIDs, ACE-hemmere, vanndrivende legemidler, samt radiografiske kontrastmidler er nefrotoksiske.

Hvis pasienten lider av systemisk sykdom, så kan dette også være en risiko for utvikling av nyresykdom. Slike sykdommer er for eksempel:

• inflammatoriske sykdommer (pankreatitt, immunmedierte sykdommer)
• infeksiøse sykdommer f. eks. leishmaniose, urinveisinfeksjon
• neoplastiske sykdommer
• endokrinologiske sykdommer (dvs. hyperadrenokortisisme, diabetes mellitus)
• ulike sykdommer som for eksempel urinveissykdommer

Screening av slike pasienter for nyresykdom gjør det mulig å vurdere alvorlighetsgrad, samt å tilpasse adekvat behandling.

Slik tolker du SDMA

SDMA bør vurderes sammen med sykehistorien, kliniske symptomer og andre laboratorieresultater.

Én enkelt økning i SDMA kan, i likhet med én enkelt økning i kreatinin, være assosiert med, for eksempel, prerenale tilstander som dehydrering.

Hva bør man gjøre hvis SDMA er forhøyet?

Siden økt SDMA tilsvarer redusert GFR, bør pasienten vurderes nøye for ytterligere tegn på nyresykdom.

• Evaluering av kreatinin, BUN, og urinanalyser med fokus på urin spesifikk vekt (USG) og urin protein/kreatinin ratio (UPC) vil være til nytte.
• Resultater fra bildediagnostikk kan også være nyttig for å bedømme størrelse, struktur og overflaten av nyrene.
• Hypertensjon kan forverre nyrefunksjon og en evaluering kan være til hjelp for å gradere alvorlighetsgrad.

Ved én enkelt SDMA økning

Hvis ingen ytterligere tegn på nyresykdom er funnet i disse resultatene, bør pasienten vurderes på nytt innen 2-4 uker.

Ved vedvarende SDMA økning på andre evaluering

Den underliggende sykdommen og/eller nyresykdom bør behandles ved å introdusere en nyrediett, sikre tilstrekkelig væskeinntak og revurdere om legemidler som benyttes har et nefrotoksisk potensial.